Godt nyttår
Begynnelsen på 2007 har vært kjempegod.
Ved overgangen til det nye året var jeg sammen med gode venner på Brattholmen.
Med god mat og en god stemning ble det en feiring jeg sent vil glemme.
I romjula hadde jeg besøk flere dager av gode venner. Et nytt bekjennskap fikk jeg også.
Dette nye bekjennskapet er ei dame fra Sebu på Filipinene. Hun er ,foreløpig uformelt, ansatt som min nye personlige assistent. Noe jeg har savnet i over ett år. Jeg får dermed mer frihet hva angår reiser og kjøring med bilen min. Den har stått stille alltfor lenge. Jeg har nesten ikke fått bruke den utenom i nærmiljøet her. Så dette har vært et GODT NYTTÅR for meg.
Julaften ble feiret sammen med hele familien. Og mye fint fikk jeg også til jul.
Et fortsatt godt nytt år ønsker jeg dere alle.
Ung på "eldreinstitusjon"
I VestNytt Tirsdag 5.12.06 ble det skrevet om Frivilligprisen-2006. Eg er helt enig i at de frivillige skal få en slik oppmerksomhet for den flotte innsatsen de gjør bl.a.her på Straume Bu og Servicesenter.Eg er også enig i all ros som de frivillige får fra beboersiden, og fra senterleder Erik Søderberg. ABSOLUTT Velfortjent.
Men eg reagerer (mildt sagt) med STOR uro og sinne på media sin ordbruk, i samme oppslag, der det beskrives (blant annet) at Straume Bu og Service på Straume er en av sitat: "eldre-institusjonane"i kommunen.
For det første så er ikke Bo og Servicesenteret en institusjon. I alle fall er ikke Servicedelen her på senteret det. På en institusjon arbeider det helsepersonell døgnet rundt. Her (på Servicedelen) er ingen fast ansatte på denne delen av senteret. Derfor er og begrepet "institusjon" et begrep som ikke hører hjemmepå denne delen av senteret.
Her på Servicedelen er det heimetenesta som har det daglige tilsyn og den daglige pleien. De er her ikke uten at det er gjort avtaler med oss beboere om tilsyn,eller når vi trenger fysisk hjelp på annen måte.
Eg vil derfor rette en STOR takk til omsorgstjenesten v/omsorgsjefen, og hjemmesykepleien, for den fantastisk gode innsatsen dere gjør for oss som trenger og får hjelp fra dere.
Når det gjelder ordet "eldre-institusjon" er det et ord jeg misliker sterkt i denne sammenhengen. Jeg føler meg krenket av at heimen min blir omtalt som en " eldreinstitusjon". Det er et ord som ikke passer inn i her på Bo og Servicesenteret. Ja, det er rett at mesteparten av de som bor her er eldre mennesker. Men her bor også yngre. Her bor iallefall 3 personer under 50 år (inklusiv meg selv).
Personlig er eg nettopp fyllt kun 40 år, og er den aller yngste her på servicedelen av senteret. Eg har aldri villet bo på en institusjon, og endå mindre på en ,nå også omtalt, "Eldre-institusjon". At eg mistrives her, kan godt komme ut i ALL offentlighet. For det er SANNHETEN.
Hvorfor eg bor her når eg mistrives? Jo, det er 2 grunner for dette: For det første finnes det ikke andre boligalternativer for oss yngre med en fysisk funksjonshemning i Fjell kommune. For det andre er det å blande yngre og eldre en uheldig situasjon. Dette er MIN personlige mening.
Eg har fulgt så mye med i politikken, at eg trodde det var vedtatt (for lengst) at de unge ikke skulle bo på aldershjem eller "eldre-institusjon". Dette er en ting som politikerne burde tenkt på for lengst, og som bør komme på dagsorden umiddelbart. Personlig hadde eg håpa på, og har med dette innlegget håp om, at Fjell Kommune starter opp med en plan-prosess om bygging av et leilighetskompleks for oss yngre med en FYSISK funksjonshemning. Penger er det nok av her i kommunen. Det er bare snakk om prioriteringer. En av heimetjenesten nevnte i sitt leserinnlegg i VestNytt, like før kvinnedagen 8.mars i år, bl.a. behovet for botilbud for yngre med en fysisk funksjonshemning Absolutt alt som ble skrevet der får min fulle støtte.
Men hva med oss yngre med en FYSISK funksjonshemming? Nå er det mye snakk om forskjellig ny bygging her på Lille Sotra, og ellers i kommunen. Hadde det ikke vært en ide og bygd et boligkomleks for YNGRE med en FYSISK funksjonshemmingi Straume/Sartor området? Dette er nemlig det, etter min mening, som trengs aller mest her i Fjell Kommune.
Vi leser stadig om, og hører ofte i media, at psykiatrien ønsker mer penger. De trenger det sikkert også. De eldre i Fjell trenger sikkert også et nytt sykehjem.
Håper politikerne i Fjell kommune kan være voksne nok til i alle fall å lytte til og å svare meg på dette.
Dette er et rop og en bønn, fra den YNGSTE av beboerne på Straume Bu og Servicesenter, om at kommunen bør bruke litt penger for å få bygget leiligheter for oss yngre med FYSISK funksjonshemning. Det beste svaret eg kan få fra Fjell kommune, er at det startes en plan-prosess om bygging av leiligheter for yngre med en fysisk funksjonshemning innen kort tid.
Med vennlig hilsen, og med håp om en god jul og et godt nyttår.
Ove Strømme (40 år).
Straume Bu og Servicesenter (Servicedelen).
Dette leserinnlegget kan dere som bor i kommunene: Fjell, Sund og Øygarden lese i gårsdagens (torsdag 28.12-06.) VestNytt
Deltidsjobb søkes
Nå er jeg faktisk litt lei av å sitte å se i veggene her i leiligheten min. Jeg vil derfor prøve å finne/få meg en jobb gjennom nettsiden min. Ingen andre enn meg selv har tro på at jeg skal få meg et varig arbeid.
Dersom du har lest litt på nettsiden tidligere, har du kanskje funnet litt ut om meg.
Men jeg kan gjerne gjenta noe i stikkordsform:
Jeg er:
- Mann
- 40 år
- rullestolbruker
- Liker data og har Microsoft Office User Spesialist Sertification (MOUS) fra Markeds- og mediaskolen i Bergen
Jeg har jobbet i resepsjon/kundeservice i lengre perioder.
Jeg har også litt praksis som kontormedarbeider. Det siste arbeidet jeg hadde, var en praksisplass på hovedkontoret til Den Indre Sjømanns Misjon hvor jeg hadde mye skrivearbeid for medlemsbladet deres.
Litt om meg selv:
- Jeg ser på meg selv som en positiv og sosial person.
- Jeg har en stor porsjon stå-på vilje.
Jeg er kristen, og er endel av
Menigheten Kristent Fellesskap her på Sotra.Dersom du vil vite mer er det bare å sende meg noen ord
her.
"Yngre funksjonshemmede" i eldreomsorgen. Skal det være slik?
Jeg er en mann på snart 40 år. Jeg har en fysisk funksjonshemning,
som gjør at jeg trenger hjelp til en del dagligdagse ting.Jeg får hjemmesykepleie daglig.
Hele mitt liv har jeg ønsket å kunne få lov til å leve så normalt som mulig. Det har jeg også gjort.
Jeg bodde hjemme hos mine foreldre til jeg var 20 år (1986). Da flyttet jeg inn på et rehabiliteringssenter for fysisk funksjonshemmede. Det var en god tid på mange måter, som ble en ny start på livet mitt. Jeg fikk lov til å prøve meg i en "treningsleilighet". Der bodde jeg i ca 1 1/2 år for å trene på å kunne bli mest mulig selvhjulpen.
Deretter flyttet jeg tilbake til rehab.senteret og bodde der til mai-92.
I mai-92 fikk jeg tilbud om en leilighet i hjemkommunen min. Det var i en sokkel leilighet hos en kamerat. Der likte jeg meg veldig godt.Takk til til mine gode venner Wenche og Jan!
I 1995 bygde min bror et nytt hus. I kjelleren innredet han en flott leilighet som jeg fikk leie fra februar-96. På grunn av endel angst og ensomhet, valgte jeg (i november-2005) å søke kommunen om en trygdeleilighet.
Det eneste kommunen kunne tilby, var en leilighet på et Bo- og Servicesenter.
Her bor det kun (utenom meg og en mann til) mennesker i alderen 70 år til nærmere 100 år.
Jeg har egen bil, men må ha en sjåfør for å kjøre den. Assistentordningen (som jeg hadde til jeg flyttet hit) har kommunen tatt fra meg "fordi jeg kan komme meg rundt i nærmiljøet på egenhånd". Hva om jeg en dag skulle ha lyst til å utvide horisonten litt, og ta en tur på kino eller på et besøk til noen som bor litt lenger avsted enn i nærmiljøet?
Er ikke Norge kommet lengre enn at yngre funksjonshemmede ikke får annet tilbud om bolig enn på "gamlehjem", eller i et bofellesskap med bare eldre? Jeg kunne gjerne tenkt meg et bokollektiv der det var personer med ulike fysiske funksjonshemninger. Ikke på en institusjon, men i et leilighetskompleks. Er det noen som kjenner til noe slikt, er jeg takknæmlig for innspill.
Vaskemaskina mi røyk. Hvordan gikk det?
Dagene har gått så fort at jeg ikke har fått rukket å få skrevet fortsettelsen på historien om vaskemaskina mi. Hva har skjedd siden sist? Jo følgende har skjedd: Ut på ettermiddagen på mandag, fikk jeg en telefon om at det skulle komme en reparatør ut hit for å se på vaskemaskina. Tidlig tirsdagsmorgen fikk jeg en ny telefon der det ble sagt at det ville ta en uke før de kunne se på maskina. Vaskemaskina er en av de tingene som brukes mest her i huset, så det ble jo en nedtur akkurat det. Ja, da ble det til at jeg kjøpte meg en ny, for vaskemaskin må jeg jo ha. Så på tirsdag kveld kom der en helt flunkende ny vaskemaskin i hus. Den høres nesten ikke, og er kjempegod til mitt bruk. Jeg fikk forresten spørsmål om jeg måtte betale den selv. Og svaret er ja det måtte jeg. Jeg vet ikke om man får slikt dekket av trygdekontoret. Jeg er uføretrygdet. Kanskje noen som vet?
I dag røyk vaskemaskina
Det kunne skjedd en katastrofe her i dag. Da jeg var ferdig med frokost, og skulle til å sette ved dataen i dag tidlig kjente jeg plutselig en rar lukt. Jeg kjørte (med rullestolen) litt rundt i leiligheten for å kjenne etter hva det kunne være. Etter en stund fant jeg ut at den merkelige lukten kom fra vaskemaskina (som sto på). Jeg trakk fort ut kontakten. Da var lukten ganske kraftig. Så jeg måtte tilkalle hjelp. En av hjelperne mine kom inn for å se hva som var gale. Hun fant ut at trommelen i maskinen sto bom fast. Det hørtes ut som om alt var i orden, men det var det ikke. Da kontaktet jeg min bror som hjalp meg med å finne ut om garantien var utløpt. Og det var den. UFLAKS! Jeg har hatt vaskemaskinen i litt over 3 år, og garantien var 2 år. Men vi skal ikke gi oss ennå. Så i morgen, kommer det en reparatør og skal se om skaden går på reparasjonsgarantien. Hvis ikke den gjør det, må jeg kjøpe ny vaskemaskin. Men det som er flaksen opp i dette, er at jeg var hjemme. Hvis jeg ikke hadde vært hjemme kunne det vært full fyr. Ja ja. Det gikk heldigvis bra.
Ingen aktivite på denne siden frem til august
Frem til august vil det bli ingen, eller liten aktivitet på siden min.
Jeg regner med at sykdommen jeg sliter med nå, vil slippe tak innen den tid.
Og så er det SOMMERFERIE!!!
Ha en fin ferie.
Hjelper til med å male hus.
Noen dager/ettermiddager denne uken, har jeg fått lov å være med å hjelpe til med å male et hus. Koselig å være sammen flere om et slikt prosjekt. Det skaper en følelse av tilhørighet.
Dette er noe jeg har lengtet etter lenge: Å få leve et kristentliv i hverdagen. Flere plasser i bibelen kan vi lese om at mennesker var samlet til fellesskap ofte. Det er dette som er LIV.
Dessverre ingen tur til Stokke i år
Det blir ikke til at jeg reiser til Gjennestad på Stokke i år. Jeg har fått en melding om at jeg har en sykdom som må behandles raskt. Men,men. Jeg tar ikke det så tungt. Håper å få kjøpt tale cd-er, slik at jeg kan få delta på den måten.
Håper dere har det bra alle sammen, og ønsker dere alle en god sommer.
Skal du til Stokke i sommer?
Jeg tenker da på Sommer konferansen på Gjennestad i tida 12. - 17.juli.
Jeg trenger en sjåfør til bilen min. Jeg har tenkt å reise nedover 12. og tilbake 17.juli.
Kunne du være interessert i å hjelpe meg, så ta kontakt:
ove.stromme@hjemme.noHa en god sommer
Hei alle sammen!
Rolig helg nå! Sitter og ser på tv for det meste. Burde jeg gjort noe annet? Forslag taes i mot med takk.
17. Mai var jeg på skolen her i "bygda". Barnetoget gikk rett forbi huset her, så da var det lett og henge seg på. Som sagt var jeg på skolen og feiret sammen med venner. Det var ganske kjølig og regnet litt. Da var det godt å komme inn på et varmt klasserom og få varmen tilbake. i alle fall en stund. 17. mai kvelden ble en veldig rolig kveld.
16. Mai fikk jeg besøk av 5 gode venner. Vi såg fotballkampen mellom Brann og Tromsø. Det var faktisk lurt av meg å kjøpe kampen ;), for da fikk jeg besøk den dagen. kanskje det kan gjentaes?Ellers så er alt ved det samme her på Straume. En god helg til dere alle.
Til Alle funksjonshemmede i Bergen og omegn: "Jeg har en IDÈ"
Jeg leste i dag (fredag 12.05-2006) på
www.bt.no at det skal bygges en Curlinghall i Bergen. Og at den skal ligge i Loddefjord.
Da fikk jeg en
kjempe idè: Hva med å starte en curlingklubb for funksjonshemmede her lokalt? Curling er vel den idretten jeg har fulgt mest med på siden OL i 2002. Jeg synes denne idretten ser spennende ut. Jeg vil også gjerne prøve. Derforvil jeg gjerne komme i kontakt med Handicap Idrett Lag (HIL) i regionen som driver denne sporten for å få vite mer. Jeg såg også at det var en OL-gren under Paralympic i år. Kontakt meg da enten ved å legge inn en kommentar her, eller på e-post til
ovestromme@hotmail.com.
Så var sommeren "slutt".
I alle fall for denne gang. ja varmen er i hvert fall borte for en stund. I dag er det kjølig og ikke sol. Jeg har sittet ute på terrassen de fleste dagene. Og blitt skikkelig solbrent. Her hos meg kommer ikke solen før den er på det varmeste. Men så har jeg den jo her til klokken er halv ti om kvelden. Etter det begynner det å bli kjølig. Men man skal overhode ikke klage. NYDELIG har det vært å bare sitte ute og lese en god bok. Det er det jeg har gjort.
I ferien har jeg tenkt å ta den årlige turen til Stokke i Vestfold. Planen er, hvis jeg får sjåfør, å dra nedover tidlig onsdag 12.juli og returnere til Sotra mandag 17. juli. I mellomtiden, før ferien, blir det sikkert noen småturer. Har forresten sagt til min kusine Mona, for øvrig verdens flotteste, kosligste, greieste + + + + + kusine, at dersom jeg kan hjelpe til med noe i forbindelse med husutbyggingen som de holder på med, så er jeg med på det. Det er ikke så mye jeg kan gjøre fra rullestolen. Men som ordtaket sier:"Ingen kan gjøre alt. Men alle kan gjøre noe". Ta vare på dere selv alle. ha en fin ettermiddag.
Kom Mai du skjønne milde
I dag har det vært den varmeste dagen, i år, her på Sotra. Helt skjønt. Det skal visst bli ennå varmere i helgen. Så nå er sommeren i anmarsj tror jeg. Tidlig i ettermiddag sendte jeg en melding til min far, for å høre om han og min mor hadde lyst å spise middag sammen med meg. Og det hadde de (siden jeg spanderte). Neida, sikkert ikke bare derfor:-). Men det var koselig. Etterpå tok jeg meg en tur til min nevø, Ruben, som hadde vært og tatt mandlene i dag. Onkel, jeg altså, måtte en tur å oppmuntre han. Han er snart 6 år, og skal begynne på skolen til høsten. Ellers så er det ikke mye nytt her hos meg. Jeg skal komme, som jeg lovte, med et kort referat fra gårsdagen. Men passer ikke i denne "lille" hilsenen. Ha en fin sommerkveld.
Hverdagslige tanker
Enkelte påstår at "hver dag er en fest".For noen kan det være at hver dag er en fest. Men slettes ikke alle. For meg er ingen dager like. Jeg kan heller ikke planlegge dagen i forveien hvordan neste dag skal bli. Jeg misunner dem som kan det. Noen dager er tunge, mens andre dager er lette. Noen morgener våkner jeg tidlig, Mens andre dager kunne jeg bare tenkt å ligge lengre. Jeg tror mange har det sånn som meg, om man tenker seg om. For å være litt personlig: Jeg er i en slik situasjon at jeg trenger mye hjelp (fysisk) opptil flere ganger daglig. Dermed får jeg mange utfordringer i løpet av dagen. Jeg vil gjerne klare meg så best jeg kan uten å være avhengig av hjelp hele tiden. Det å være avhengig av hjelp, er faktisk den største utfordringen. Men samtidig er jeg
veldig takknemlig for all hjelp jeg får og har fått. Hvorfor er den største utfordringen min at jeg trenger hjelp? Jo fordi utfordingen er å vise dem som hjelper meg nok takknemlighet. Dersom jeg skulle vise alle hvor takknemlig jeg er for hjelpen de gir, måtte jeg solgt alt jeg eide. Og enda hadde jeg ikke hatt råd. Og da hadde jeg bare vist en "brødsmule" av takknemlighet.
Å få hjelp er ingen selvfølgeAlt for ofte har jeg tatt all hjelp som en selvfølge. I det siste er jeg blitt mer og mer obs på å uttrykke takknemlighet. Det er ikke meningen at alt er en selvfølgelighet. Men det er desto vanskeligere å vise hvor stor betydning det har for meg å få hjelp. Takknemlighet kan ikke kjøpes for penger. Da hadde jeg vært konkurs for MANGE år siden.
Min største takknemlighet er livet.
Livet er en gave, som er gitt oss av Gud. For meg er det den største gaven. At livet er en gave er jeg selv et bevis på etter mange sykehusopphold og operasjoner. Hver gang jeg har blitt operert, har jeg fått kunstig pust under operasjonen. Men jeg er sikker på at Gud har hatt "en finger" med i spillet hver gang. For jeg har klart meg hver gang. Jeg har dårlige lunger, men har klart å puste selv hver gang. Jeg tror grunnen er at Gud har bruk for meg. Jeg vil sitere et bibelvers som vitner om akkurat det:
"Jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger." Salme 118.17
Har du lyst å skrive til meg, kan du bruke denne e-post adressen: ove.stromme@hjemme.no
Nå blir det liv/lyd rai,rai...
YESSSS!!!!!
Nå skal endelig jeg få muligheten til å få høre musikk og god forkynnelse på pc`en. Jeg har visst drevet lyden litt for hardt, og dermed ødelagt lydkortet. men i dag skal jeg hente pakken med lydkortet på posten. Det skal bli kjekt.
Ellers har det vært en "rolig" påske. Bortsett fra å ha vært på påskekonferansen i Kristkirken (regi av KristentNettverk
www.krinet.no), har jeg slappet av med en god bok og sett på tv. Været har ikke vært det beste her i Bergens området. Forkynnelsen fra møtene i påsken blir lagt ut på
www.kf-sotra.no om noen dager.
Endelig på nett igjen!
Nå har jeg vært uten pc i 3 dager. Og
det er krise det. Jeg har trommet med fingrene på bordet. Akkurat som om jeg skulle hatt pc og skrive på. Men nå er det heldigvis ordnet. Så nå går maskinen så raskt at jeg nesten ikke klarer å følge med. takk for hjelpen, Leif Inge. Artig å se mange besøker siden min. Jeg ønsker alle en god påskeferie.
God helg
Nydelig vær. Det er den gode starten på helgen her på Sotra. Solen har varmet godt i dag.
Dagen i dag har jeg tilbrakt en del på terrassen. Bare synd at leiligheten er vestvendt. Med
det mener jeg at de små stuevinduene vender mot vest. Dermed kommer ikke solen så tidlig
på dagen. Ha en god helg alle sammen. Og ta vare på alle du er glad i.
En hilsen til mine kjære venner i Drammen
Hei på dere der borte i Drammen. Jeg vil bare gratulere dere med internett, og håper dere setter pris på hjemmesiden min. Hilsenen er til May Brith, Espen og Oline Andrea.
Endelig helg
Ja, så kom endelig helgen her igjen. Ro og fred og ingen mas. Egentlig synes jeg kanskje at lørdager og søndager er enormt kjedelige. Liksom mye mindre liv rundt omkring. I uken har jeg stadig noe som foregår. Mandag er det bønnemøte, tirsdag er det cellegruppe. Her må jeg forte meg å skyte inn å si at det er enormt godt å ha en cellegruppe å være en del av. For meg personlig betyr det et nærere felleskap med gode venner. Personer som bryr seg. Og det er viktig. Men tilbake til helgen. Denne helgen startet med, som jeg fortalte i går, en samling her på huset og besøk av mine kjære foreldre. Resten av helgen blir vel det bare avslapning og ro. Kanskje jeg skal finne på noe SELV? Vi får se. Dagen i dag er nettopp begynt for mitt vedkommende. Ha en fin dag.
